Kva er feilinformasjon? Kva er desinformasjon?
Feilinformasjon, desinformasjon – du har sikkert høyrt desse omgrepa før og lurt på om og korleis dei har ulike betydningar. Det er intensjonen som skil dei: Feilinformasjon er alle former for falsk informasjon som folk kan falle for. Han er beviseleg feil eller misvisande, men har ikkje vorte skapt eller delt for å lure folk. Desinformasjon, derimot, blir skapt og spreidd for å feilinformere og nå eit visst mål.
Til sjuande og sist kan både feilinformasjon og desinformasjon vere skadeleg. Det er ikkje berre at folk vil tru på feil informasjon, falsk informasjon kostar den globale økonomien mykje pengar og kan true demokratiet og effektivt styresett. Og det er vanskeleg å stoppe fordi falske nyheiter spreier seg mykje raskare, djupare og breiare enn nyheiter som er korrekte.
Kvar dukkar falsk informasjon opp?
Du kan kome over feilinformasjon og desinformasjon overalt, men han er mest utbreidd og mest effektfull når han blir delt på nettet. Algoritmar og sporing har auka moglegheita for feilinformasjon og desinformasjon for å nå ut til eit større publikum på nettstadar, bloggar, forum og sosiale nettverk.
Du har kanskje høyrt om sporing hovudsakleg i reklamesamanheng. Det er likevel også eit kraftig verktøy når det gjeld spreiing av falsk informasjon. Kvifor det? Når du surfar på internett eller i sosiale medium, blir åtferda din spora, interessene dine, kontaktane dine i nokre tilfelle og meir av ulike partar på tvers av nettstader for å lage ein ekstremt detaljert profil av deg som kan seljast til andre utan at du veit det, eller har samtykket ditt. Desse profilane blir brukte til personleg annonsering, men kan også tene til å presentere alle slags målretta informasjon til deg.
Når du får innhaldstilrådingar på ein nettstad eller eit sosialt nettverk, er det ofte fordi ein algoritme presenterer informasjon basert på profilinformasjonen din. Dessverre, sjølv om algoritmar blir smartare og smartare, sjekkar dei ikkje innhaldet for nøyaktigheit. Dette er spesielt problematisk med sosiale medium: Desse nettverka viser tallause informasjonsbitar til brukarane sine kvar dag og har tilgang til nesten uavgrensa innhald, inkludert brukarinnlegg, nyheitsartiklar, annonsar og sponsa innhald. Sjølv om innlegg og artiklar ved eit uhell kan spreie feilinformasjon, kan annonsar og sponsa innhald brukast til å målrette deg medvite med desinformasjon for å manipulere deg, noko som gjer det viktig at du veit korleis du identifiserer feilinformasjon.
Korleis oppdage falsk informasjon på nettet og bidra til å stoppe spreiinga
-
Sjå på nettadressa og/eller kjelda.
Er ho kjent for å vere truverdig? Om du er usikker, kan du prøve å finne ut meir om ryktet til kjelda på internett.
-
Er overskrifta overdriven sensasjonell?
Sjekk ut nettstadar og nyheitskanalar du stolar på for å sjå om, og korleis, dei rapporterer om det same emnet. Innhald som er meint å manipulere, vil ofte bruke ytterpunkt og overdrivingar som det ikkje finst bevis for, og som ikkje vil bli funne i veldokumentert rapportering.
-
Er innhaldet oppdatert?
Utdatert informasjon er ikkje nødvendigvis meint å desinformere, men han er kanskje ikkje lenger faktisk korrekt.
-
Har forfattaren publisert andre artiklar eller innlegg, ideelt sett også i truverdige publikasjonar?
Om du berre finn namnet til forfattaren på tvilsame nettstadar, bør du ikkje leggje for mykje vekt på utsegnene deira.
-
Stemmer bilde og bildetekstar overeins?
Bilde er eit svært kraftig verktøy for målretta desinformasjon. Avhengig av bildeteksten kan oppfatninga bli vridd til det stikk motsette. Om du er usikker, kan du utføre eit omvendt bildesøk for å finne ut korleis bildet blir skildra på andre nettstadar.
Korleis Firefox hjelper deg med å unngå feilinformasjon
Firefox held sporarar under kontroll:
Som nemnt tidlegare spelar sporing ei stor rolle i spreiinga av feilinformasjon. Bruk av Firefox med utvida sporingsvern hjelper til med å blokkere tredjepartssporarar frå mange annonsørar og andre aktørar som standard når du surfar på nettet, slik at du får tilbake kontrollen over nettdataa dine.
Firefox bidreg til å halde sosiale medium-kjeldene dine reine:
Sosiale nettverk veit mykje om deg. I tillegg kan dei spore deg utanfor plattformene sine med del- og lik-knappane sine trass i sporingsvern — sjølv om du ikkje har ein konto. Facebook Container for Firefox sørgjer for at Facebook og Instagram ikkje kan gjere dette så lett, noko som igjen reduserer sjansane for å sjå feilinformasjon via annonsar og promotert innhald stort.
-
Kvifor skal du stole på Firefox?
Fordi vi set menneske først. Faktisk er vi støtta av ein ideel organisasjon. Frå første dag har det vore oppdraget vårt å beskytte nettet og alle som brukar det.
-
Personvern i kvart produkt
Firefox-produkt fungerer annleis— fordi dei er utvikla for å beskytte personvernet ditt.