Hva er feilinformasjon? Hva er desinformasjon?
Feilinformasjon, desinformasjon – du har sikkert hørt disse begrepene før og lurt på om og hvordan de har forskjellige betydninger. Det er intensjonen som skiller dem: Feilinformasjon er enhver form for falsk informasjon som folk kan falle for. Den er verifiserbart feil eller misvisende, men har ikke blitt skapt eller delt med den hensikt å lure folk. Desinformasjon, derimot, skapes og spres for å feilinformere og nå et bestemt mål.
Til syvende og sist kan både feilinformasjon og desinformasjon være skadelig. Det er ikke bare at folk vil tro på feil informasjon, falsk informasjon koster den globale økonomien mye penger og kan true demokratiet og effektivt styresett. Og det er vanskelig å stoppe fordi falske nyheter sprer seg betydelig raskere, dypere og bredere enn nyheter som er korrekte.
Hvor dukker falsk informasjon opp?
Du kan støte på feilinformasjon og desinformasjon overalt, men det er mest utbredt og slagkraftig når det deles på nettet. Algoritmer og sporing har økt muligheten for at feilinformasjon og desinformasjon når et større publikum på nettsteder, blogger, forum og sosiale nettverk.
Du har kanskje hørt om sporing hovedsakelig i reklamesammenheng. Det er imidlertid også et kraftig verktøy når det gjelder spredning av falsk informasjon. Hvorfor det? Når du surfer på internett eller i sosiale medier, spores atferden din, interessene dine, kontaktene dine i noen tilfeller og mer av ulike parter på tvers av nettsteder for å lage en ekstremt detaljert profil av deg som kan selges til andre uten din viten eller ditt samtykke. Disse profilene brukes til personlig annonsering, men kan også tjene til å presentere alle slags målrettet informasjon til deg.
Når du mottar innholdsanbefalinger på et nettsted eller et sosialt nettverk, er det ofte fordi en algoritme presenterer informasjon basert på profilinformasjonen din. Dessverre, selv om algoritmer blir smartere og smartere, sjekker de ikke innholdet for nøyaktighet. Dette er spesielt problematisk med sosiale medier: Disse nettverkene viser utallige informasjonsbiter til brukerne sine hver dag og har tilgang til nesten ubegrenset innhold, inkludert brukerinnlegg, nyhetsartikler, annonser og sponset innhold. Selv om innlegg og artikler ved et uhell kan spre feilinformasjon, kan annonser og sponset innhold brukes til å målrette deg bevisst med desinformasjon for å manipulere deg, noe som gjør det viktig at du vet hvordan du identifiserer feilinformasjon.
Hvordan oppdage falsk informasjon på nett og bidra til å stoppe spredningen
-
Se på nettadressen og/eller kilden.
Er den kjent for å være troverdig? Hvis du er usikker, kan du prøve å finne ut mer om kilden og dens rykte på internett.
-
Er overskriften overdrevent sensasjonell?
Sjekk ut nettsteder og nyhetskanaler du stoler på for å se om og hvordan de rapporterer om det samme emnet. Innhold som er ment å manipulere, vil ofte bruke ytterpunkter og overdrivelser som det ikke finnes bevis for, og som ikke vil bli funnet i veldokumentert rapportering.
-
Er innholdet oppdatert?
Utdatert informasjon er ikke nødvendigvis ment å desinformere, men den er kanskje ikke lenger faktisk korrekt.
-
Har forfatteren publisert andre artikler eller innlegg, ideelt sett også i troverdige publikasjoner?
Hvis du bare finner forfatterens navn på tvilsomme nettsteder, bør du ikke legge for mye vekt på utsagnene deres.
-
Stemmer bilder og bildetekster overens?
Bilder er et svært kraftig verktøy for målrettet desinformasjon. Avhengig av bildeteksten kan oppfatningen bli vridd til det stikk motsatte. Hvis du er usikker, kan du utføre et omvendt bildesøk for å finne ut hvordan bildet beskrives på andre nettsteder.
Hvordan Firefox hjelper deg med å unngå feilinformasjon
Firefox holder sporere under kontroll:
Som nevnt tidligere spiller sporing en stor rolle i spredningen av feilinformasjon. Bruk av Firefox med utvidet sporingsbeskyttelse hjelper ved å blokkere tredjepartssporere fra mange annonsører og andre aktører som standard når du surfer på nettet, slik at du får tilbake kontrollen over dine nettdata.
Firefox bidrar til å holde sosiale medier-kildene dine rene:
Sosiale nettverk vet mye om deg. I tillegg kan de spore deg utenfor plattformene sine med del- og lik-knappene sine til tross for sporingsbeskyttelse — selv om du ikke har en konto. Facebook Container for Firefox sørger for at Facebook og Instagram ikke kan gjøre dette så lett, noe som igjen reduserer sannsynligheten for å se feilinformasjon via annonser og promotert innhold betydelig.
-
Hvorfor skal du stole på Firefox?
Fordi vi setter mennesker først. Faktisk er vi støttet av en ideel organisasjon. Fra første dag har det vært vårt oppdrag å beskytte nettet og alle som bruker det.
-
Personvern i hvert produkt
Firefox-produkter fungerer annerledes — fordi de er utviklet for å beskytte personvernet ditt først.