Mozilla

Historia bak Mozilla-prosjektet

Mozilla-prosjektet vart grunnlagt i 1998 i samband med offentleggjeringa av kjeldekoden til nettlesaren Netscape suite. Tanken var å utnytte den kreativa krafta hos alle dei tusentals av programmerarar på nettet, og inspirere til ei nyskaping utan sidestykke på nettlesarmarknaden. I løpet av det første året bidrog nye fellesskapsmedlemmar frå heile verda med nye funksjonar og forbetringar av eksisterande funksjonar, og engasjerte seg dessutan i forvaltninga og planlegginga av sjølve prosjektet.

Ved å byggje ein open fellesskap hadde prosjektet Mozilla vorte større enn enkelte selskap. Medlemmar av fellesskapet engasjerte seg og utvida omfanget av det opphavlege oppdraget til prosjektet — i staden for å berre arbeide med den neste nettlesaren til Netscape, byrja folk å lage mange ulike nettlesarar, utviklarverktøy og mange andre prosjekt. Folk bidrog til Mozilla på ulike måtar, men alle brann for å skape fri og gratis programvare, som skulle gje folk mulegheita til å velje korleis dei ville oppleve og bruke nettet.

Etter fleire år med utvikling vart den fyrste hovudversjonen, Mozilla 1.0, gjeven ut i 2002. Dennne versjonen inneheld fleire forbetringar av nettlesaren, e-postklienten og andre program som var inkludert i programsuiten, men utan å ha særleg mange brukarar. I 2002 brukte langt over 90 % av alle internettbrukarane nettlesaren Internet Explorer. Ikkje mange fekk det med seg då, men den første versjonen av Phoenix (seinare omdøypt til Firefox) vart same året utgjeven av medlemmar av mozilla-fellesskapet, med mål om å tilby ei best mulig surfeoppleving til flest muleg.

I 2003 oppretta Mozilla-prosjektet Mozilla Foundation, ein uavhengig ideell organisasjon støtta av individuelle gjevarar og ei rad ulike selskap. Den nystifta Mozilla Foundation tok over forvaltninga av den daglege verksemda innan prosjektet og tok også offisielt over rolla som forkjempar for openheit, nyskaping og mulegheiter på nettet. Stiftinga utføde oppdraget sitt ved å gje ut programvare, slik som Firefox og Thunderbird, og ved å utvide verksemda til nye område, t.d. ved å dele ut stipend for å støtte tilgjengeforbetringar på nettet.

Firefox 1.0 vart utgjeven i 2004 og fekk stor framgang — på mindre enn eitt år vart han lasta ned over 100 milionar gongar. Nye versjonar av Firefox har sidan då kome ut med jamne mellomrom og har fortsett med å sette nye rekordar. Populariteten til Firefox har hjelpt til med å gje brukarar auka valfridom. Den fornya konkurransesituasjonen på marknaden har auka takta i nyskapinga og forbetra nettet for alle.

I 2013 lanserte vi Firefox OS for at smarttelefoner skal kunne utnytte det fulle potensialet til nettet og tilby personleg kontroll og valfridom til ein ny generasjon på nettet.

I 2013 feira dessutan Mozilla 15 år. Felleskapet har vist at komersielle føretak kan dra nytte av å samarbeide i open kjeldekode-prosjekt, og at store produkt for sluttbrukarar kan produserast som programvare med open kjeldekode. Fleire enn nokon gong tidlegare brukar nettet, og opplever det på sitt eige språk. På denne måten har vi saman skapt ein haldbar organisasjon, som brukar marknadsmekanismar for å støtte eit allmennyttigt oppdrag, og denne modellen er brukt om og om igen for å skape opne og transparente samarbeidsorganisationar innnanfor heilt ulike aktivitetsområde.

Framtida er like full av utfordringar og mulegheiter som fortida vår. Det finst ingen garantiar for at internett vil bli verande ope triveleg og trygt. Mozilla vil halde fram med å gje folk mulegheita til å la røystene sine verte høyrde og til å forme liva sine på nettet. Sjølvsagt er vi ikkje åleine om å gjere dette. Mozilla-fellesskapet, saman med andre opne kjeldekode-prosjekt og andre allmennyttige organisasjonar, ville ikkje funnest utan alla dei som engasjerer seg, og arbeider for å gjere felles mål til røyndom. Om du vil hjelpe oss med oppdraget vårt, ver snill og ver med.

For meir informasjon om Mozillas historie, gå til: